Å bli husket

Hvis man er litt usikker på hva man skal bli eller gjøre med livet sitt, kan man ofte stoppe opp og tenke: "Her er jeg. Et helt vanlig enkeltindivid klar til å utrette hva jeg vil! Men hva vil jeg? Er jeg god nok? Vil jeg lykkes som menneske? Vil jeg ha et lykkelig liv?". Da går straks tankene over til de utallige kjendisene du både ser og hører om i mediene. Hva gjorde de for at de har det slik som de har det idag? En dag ble en 15 år gammel gutt blir oppdaget på youtube, og nå kjenner alle til navnet "Justin Bieber".

Da kan man tenke: "Hvis en 15-åring kan bli kjendis, hvorfor kan ikke jeg?". Det spørsmålet er det kun du selv som vet svaret på, men hvis jeg hadde svaret, ville jeg blogget det her og nå.

      

En tanke jeg har gjort meg, er at en dag vil alt være svart. En dag i fremtiden vil jeg dø, og det er ingenting jeg kan gjøre med det. Jeg får kramper i kroppen bare av å tenke på det. Det får meg til å puste tungt. Tanken har plaget meg hver dag i mange år. Jeg merker jeg ikke ser frem til det. Jeg fikk et virkelighetssjokk da en av mine venner døde for et halvt år siden. Jeg skjønte at det går an å dø når som helst, uansett hvor ung eller frisk du er. Livet er urettferdig, så derfor vil jeg prøve å få mest mulig ut av livet jeg har mens det gjelder.

Men å leve livet i luksus som kjendis og få sitt navn kjent, er blant de største og vanskeligste ønskene jeg har. Det er vel det de aller fleste ønsker seg antar jeg? Å ha drøssevis med penger, så man kan kjøpe seg hva man ønsker, ha folk som jobber for seg, hylende fans osv..
Det jeg tenker er viktigst her i verden er ikke å bli kjent, men at man huskes av de man er glad i og de som er glad i deg.

Det er enkeltpersoner som skaper legender. Det er enkeltpersonene som blir til mange. Det er enkeltpersoner som deg og meg som forandrer liv. Fordi alle de vi kjenner er vi med på å forme. Vi former hverandre. Fordi alle mennesker er forskjellige og det er nettopp på grunn av enkeltpersoner. Uten enkeltpersoner ville verden vært uten mennesker. Sammen er vi mange.

Kanskje til og med jeg kan bli oppdaget på youtube hvis jeg legger ut en video der jeg spiller gitar eller noe lignende? Kanskje jeg blir husket? Man vet aldri hva fremtiden bringer..

VM - Marit Bjørgen

 - Marit Bjørgen med gulljakka etter å ha tatt gull.

Da Marit Bjørgen mottok sitt første VM-gull, gikk nordmennene i ekstase. På avisoverskriftene hos VG står det: "Du klarer fem til, Marit!", med et bilde av Bjørgen ved siden av seks medaljer, der et av dem har blitt krysset av. Med andre ord tenker nordmenn at hun kan ta seks gullmedaljer i ski-VM i år.
På diverse programmer senere på kvelden, diskuterte både nordmenn og svensker disse overskriftene. En svensk journalist uttalte seg om at nordmenn hadde blitt alt for arrogante som skriver slike ting i avisene sine. Han kommenterte også at skirenn er alt nordmenn har som de kan skryte av.

Nå har Marit Bjørgen vunnet to gull til.

- Med tre gull og et stort smil, kan Marit ta en velfortjent pause.

Hun ble altfor sliten etter sitt tredje løp, til å delta på lagsprinten på onsdag, så hun vil spare kreftene til 30 kilometeren som er siste renn, kommende lørdag.

 

- En sliten Marit Bjørgen.

Pondus

Pondus av Frode Øverli er en genistrek av en humorbombe, som kan få alle og en hver til å le.
Jeg vil si at Pondus er helt min type serie, fordi at jeg føler jeg kjenner meg igjen i noen av hendelsene der.

En gang for noen år siden da jeg var på ferie med familien og leste pondus med pappa på flyet, lo vi så høyt og lenge at vi fikk vondt i magen og pustebesvær. Men vi overlevde! Poenget er at jeg mener at de som tegneserien påvirker mest, vil le høyest.

Humoren til Øverli tar utgangspunkt i det hverdagslige, men drar det til det ekstreme. Han tuller med stereotype forestillinger av forskjellige typer mennesker. Som for eksempel: frisører, homofile, Black metal tilhengere, fotballidioter og pensjonister. Det finnes også figurer med sære interesser i seriene som: samler på Cola korker, klær seg usedvanlig merkelig, eller er skikkelig stygge og har merkelige navn. I Øverlis verden, hører Black metal tilhengere på danseband, alle mannlige frisører er «sleezy» homofile, alle som er homofile går enten rundt i tanga og spiller sand volleyball, eller er ikledd lær og politihatt. De søte, gamle damene er egentlig irriterende og onskapsfulle, og alle fotballsupportere som ikke heier på det samme laget som Pondus (Liverpool), er tjukke og lit sjarmerende.

Gjennom familien til Pondus kan man både oppleve livet fra de voksnes, ungdommenes og barnas side. Til og med den fra den dumme og rare hunden deres, Bjarne. Man kan oppleve pinlige og humoristiske situasjoner gjennom Påsan og hans typiske tenåringsliv, der han gjør som gutter flest: spiller videospill og fotball, er jentegal, sliter med kviser og lekser. Fra Pondus sin side, er det mer om alt fra strid mellom forskjellige fotballsupportere, til snøballkrig med gamle damer.

Jeg har mange Pondusblader fra flere år tilbake, og jeg har lest alle minst to ganger hver. Det er utrolig kjedelig at det beste tegneseriebladet som eksisterer bare kommer ut en gang i måneden. Dessuten forandres utseendet til de ulike karakterene i Pondus-universet, hvilket gjør serien enda mer interessant å holde følge med. I bildene nedenfor, kan man se hvordan Øverli har forandret tegnestilen sin og har forandret Ponduskarateren gjennom tidene.

(Før)



 (Nå)



 

- Kvinners syn på menn.

- Pondus har en smule homofobi. Øverli presser hverdagslige ting til det ekstreme og latterliggjør forskjellige stereotyper, men på en god måte. Her: overdrivelse homofile stereotyper.

Tegning

Tegning er en hobby/aktivitet jeg har drevet med siden jeg var veldig liten. Jeg har vurdert lenge om det er noe jeg kunne tenkt meg å mestre og leve på. Problemet er bare at jeg har hverken fantasi eller humor nok til å lage like store tegneseriestriper som Pondus eller Larsons gale verden.
Jeg er liker veldig godt å tegne etter tegninger, gjenstander, (Kanskje noen ganger mennesker også?), eller generelt noe som allerede eksisterer. Jeg har aldri vært noe spesielt flink til å tegne et menneskes ansikt: detaljer og utrykk i øyne og munn og form på nese. Det er veldig mye å tenke på. Jeg forklarer alltid at jeg ikke klarer å "fange deres skjønnhet".

Her er et bilde av et bilde jeg fant på Google av ''Assassins Creed'' og tegningen av den som jeg prøvde å etterlikne:

Selv om figurene har forskjeller på detaljer og former, har de i hvertfall helt identiske størrelser.

Kanskje jeg er en type vandrende kopimaskin?

Terrorisme

Politisk eller Religiøst?

Religiøs og politisk propaganda, trusler, bombing, okkupasjon og økonomi, er viktige hovedpunkter under temaet terrorisme.

Terrorismen er overalt rundt oss. Vi får nyheter i avisen om et nytt selvmordsangrep, eller en bilbombe i Pakistan der flere uskyldige skal ha blitt drept og noen skadet. På nyhetene kan man se mødre som gråter over tapet av sitt barn som ligger livløst i armene hennes. Terrorisme sprer frykt og tvil rundt til alle verdens sjeler. Folk forstår seg ikke på slike handlinger, spekulerer og skaper seg konspirasjonsteorier rundt hendelser for at ting skal gi mer mening. Hvordan kan noen tenke seg og ofre livet sitt for å drepe andre? Er verden gal? Er det et maktspill? Er det politisk, eller er det om religion og tro?

Siden tidlig 1980-tallet, har den shiamuslimske terrorgruppen kjent som Al-Qaida, vært aktiv og kjent for sin terrorisme i midtøsten. De er også kjent for å være USA's største fiende i forhold til olje, atomvåpen og krigføring. Det ble offisielt den 11. september 2001, da to passasjerfly krasjet i Twin towers, hvor rundt 3000 mennesker ble drept. Den dagen, da alle ante fred og ingen fare. Da alle ventet seg en vanlig dag på jobben, og det siste de ville trodd var at et terrorangrep ville finne sted på den dagen.

Al-Qaida med Osama bin Laden i spissen, har skapt uro og redsel verden over. Det har blitt sagt at han døde etter 11/9 hendelsen, men allikevel har USA fått tildelt lydopptak og filmklipp der Osama snakker om nylige hendelser. Her kommer konspirasjonsteoriene inn i bildet: Er han virkelig død? Og hvis han er, har da han og Al-Qaida planlagt disse aksjonene i lang tid, og tatt opp klippene på forhånd?

Tidligere Amerikansk president, George W. Bush satt i et klasserom på en barneskole da han fikk vite om det andre passasjerflyet som krasjet inn i world trade center. På youtube videoer kan man se talen til Bush bare 3 måneder etter angrepet. Han forteller der at han ventet utenfor døren til klasserommet, at han så det første flyet krasjet inn i bygningen på en tv. Men der kan man lure. For det første flyet ble aldri filmet på tv, så hvordan kunne Bush ha visst om det da? Var det bare en løgn fordi han var president og at det er forventet at han vet mye? Eller var han med på å plotte hendelsen?

På nettsiden www.Interpol.intl, verdens største nettbaserte politiorganisasjon, laget en etterlystanmeldelse av Osama bin Laden. Der har han blitt anklaget for bruk av våpen og eksplosiver, trussel mot liv og helse, terrorisme og konspirasjon. Der står også om hans alder, høyde, gjenkjenningstrekk, fødsels dato- og sted. Under han står navnene til noen av hans allierte med bilder av ansiktene deres.

Den 54 år gamle shiamuslimske terroristen, Osama bin Laden, ble i 1988 lederen for Al-Qaida. Siden den gang, har han og terrorgruppen konspirert, bombet og søkt dekning i flere tiår. Men hvorfor gjør Al-Qaida det de gjør? Kanskje de føler at de har blitt undertrykt av større makter og har gått lei? Det var vel derfor de utførte 11/9 hendelsen, som en form for kulturelt selvforsvar. Al-Qaida har ikke fått støtte fra sine vise, politiske ledere i hjemlandet for sine gjerninger, så derfor tar de saken i egne hender for å ha æren i behold. Ære er en verdi som stolte personer priser høyt for sin egen selvfølelse.

Om Al-Qaida egentlig er så slemme som vi skal ha det til, eller om hvem som er «the good guys», er ikke godt å si. Men det jeg vet, er at så lenge det finnes forskjellig tro, religioner, våpen, olje, pengegriske politikere, styrer og ledere, kan det ikke bli fred i denne verden. Det handler om å være sterkest, eller best tilpasset verden.

Kanskje Darwins videreførte teori om «The survival of the fittest», ikke bare gjelder dyr men, også mennesker?

Kilder

http://no.wikipedia.org/wiki/Al-Qaida

http://no.wikipedia.org/wiki/Osama_bin_Laden

http://no.wikipedia.org/wiki/World_Trade_Center

http://www.interpol.int/Public/Data/Wanted/Notices/Data/1998/32/1998_20232.asp

http://www.youtube.com/watch?v=Sm73wOuPL60&feature=related

 

Rage against the blogg

Blogg er det sosiale mediet jeg mener er en uting.
Dette er mine personlige meninger rundt min personlige krig mor blogg.
Tatt i eksempel, en fjorten år gammel jente som ingen kjenner, sitter og skriver om hva hun kjøpte i butikken tidligere på dagen. MEN så kommer det som er spennende: hun oppdaget at den ene skolissen hennes var åpen! hvis hun hadde tråkket på den mens hun gikk i trappa, kunne hun ha dødd eller i verstefall blitt lam! Dette er et eksempel på en hendelse som kan interessere andre fjortisunger eller folk som opplever liknende.
            Det er klart det finnes også noe jeg mener er brukbare blogger: Fotoblogger er en type blogg jeg mener er interessant. Spesielt fordi de aller fleste fotoblogger er så bra. det har mest å gjøre med at fotografen er proff, og at arbeidet hans/hennes utføres proft.
            Utenom det syns jeg blogg er mer ubrukelig enn facebook, hvilket sier litt. Jeg har ikke noe bruk for å høre på en fjern, blond fjortis snakke om tull på en videoblogg, med mindre jeg har hatt en dårlig dag og trenger noe å le av.
Her er et par eksempeler på videoblogger som kan få alle og en hver til å le: Enjoy!





(Jeg skriver blogg selv kun fordi det, etter min mening, er tvang). Og at jeg kan ytre mine meninger i tillegg til at folk kan kommentere og diskutere om de er enige eller ei.

Hei Jeg liker 3DG<3