Pondus

Pondus av Frode Øverli er en genistrek av en humorbombe, som kan få alle og en hver til å le.
Jeg vil si at Pondus er helt min type serie, fordi at jeg føler jeg kjenner meg igjen i noen av hendelsene der.

En gang for noen år siden da jeg var på ferie med familien og leste pondus med pappa på flyet, lo vi så høyt og lenge at vi fikk vondt i magen og pustebesvær. Men vi overlevde! Poenget er at jeg mener at de som tegneserien påvirker mest, vil le høyest.

Humoren til Øverli tar utgangspunkt i det hverdagslige, men drar det til det ekstreme. Han tuller med stereotype forestillinger av forskjellige typer mennesker. Som for eksempel: frisører, homofile, Black metal tilhengere, fotballidioter og pensjonister. Det finnes også figurer med sære interesser i seriene som: samler på Cola korker, klær seg usedvanlig merkelig, eller er skikkelig stygge og har merkelige navn. I Øverlis verden, hører Black metal tilhengere på danseband, alle mannlige frisører er «sleezy» homofile, alle som er homofile går enten rundt i tanga og spiller sand volleyball, eller er ikledd lær og politihatt. De søte, gamle damene er egentlig irriterende og onskapsfulle, og alle fotballsupportere som ikke heier på det samme laget som Pondus (Liverpool), er tjukke og lit sjarmerende.

Gjennom familien til Pondus kan man både oppleve livet fra de voksnes, ungdommenes og barnas side. Til og med den fra den dumme og rare hunden deres, Bjarne. Man kan oppleve pinlige og humoristiske situasjoner gjennom Påsan og hans typiske tenåringsliv, der han gjør som gutter flest: spiller videospill og fotball, er jentegal, sliter med kviser og lekser. Fra Pondus sin side, er det mer om alt fra strid mellom forskjellige fotballsupportere, til snøballkrig med gamle damer.

Jeg har mange Pondusblader fra flere år tilbake, og jeg har lest alle minst to ganger hver. Det er utrolig kjedelig at det beste tegneseriebladet som eksisterer bare kommer ut en gang i måneden. Dessuten forandres utseendet til de ulike karakterene i Pondus-universet, hvilket gjør serien enda mer interessant å holde følge med. I bildene nedenfor, kan man se hvordan Øverli har forandret tegnestilen sin og har forandret Ponduskarateren gjennom tidene.

(Før)



 (Nå)



 

- Kvinners syn på menn.

- Pondus har en smule homofobi. Øverli presser hverdagslige ting til det ekstreme og latterliggjør forskjellige stereotyper, men på en god måte. Her: overdrivelse homofile stereotyper.